Hvordan H&M fraskriver seg ansvaret til sin egen forretningsmodell

textile

FN peker på 17 mål som krever globalt samarbeid for å bidra til en bærekraftig verden. Med disse 17 målene vil man sammen utryddet fattigdom, stoppe klimaendringene og bekjempe ulikheter. Målene kan deles inn i tre dimensjoner: miljø og klima, sosiale forhold og økonomisk. Bedrifter, land og organisasjoner må rette seg mot det mest relevante for dem, helst innenfor hver av disse tre dimensjonene. Hvert relevante mål trenger ikke veies like tungt for å sammen utøve en forskjell. 

For eksamen i dette faget skal gruppen min og jeg skrive om H&M, i et perspektiv av kommunikasjon og bærekraft. Derfor vil noen av de fremtidige innleggene ta for seg H&M, og bruke denne bedriften som eksempler. 

Så, hvilket av FNs bærekraftsmål er mest relevant for H&M, og hvordan forholder de seg til det?

Bærekraftsmål 12-Ansvarlig forbruk og produksjon er et av målene jeg mener er mest relevant for H&M, og kanskje også noe som burde veie mye i deres valg. Målet faller inn under den økonomiske dimensjonen, og vil fremme en sirkulær økonomi hos bedrifter. Hvordan mål 12 ønsker å gjøre dette, er i grove trekk gjennom å få mer ut av mindre ressurser, og tilrettelegge for at forbrukere må legge om livsstilen. Slik som jeg skrev om i mitt forrige innlegg, vil grønn-vekst skje når verdiskapningen og ressursbruken ikke stiger lineært med hverandre. I følge H&M egen klima rapport fra 2019, har de kategorisert bærekraftsmål 12 som noe de ikke har “indirekte påvirkning gjennom vår strategi”. Og heller kategorisert det som “bidrag gjennom partnere”. 

Når det gjelder ansvarlig produksjon har H&M et klart budskap, og du får samme inntrykker på forskjellige plattformer og arenaer. Etter en gjennomgang av deres egne kanaler, betalte annonser og intervjuer ser man at de har et fokus på å fremme de “bærekraftige” tiltakene deres, der i blant resirkulering og energibruk. Spørsmålet man kan stille ved denne kommunikasjonen er om det kun er nettopp det; kommunikasjon og ikke handling? 

I et intervju med Dagens Næringsliv forteller Moritz Garlich, norgessjef for H&M, at de har et stort ansvar og mulighet til å være med å endre hele industrien, siden de er så store som de er. Les intervjuet her

På deres egne nettsider er mye informasjon om hvordan bedriften kan bidra til en bærekraftig utvikling og hvorfor det er viktig. Men det er lite konkrete punkter over hva de faktisk gjør. 

Litt om tekstilindustrien:

-Teksilindustrien står for 6,7% av det menneskeskapte utslippet. 

– Det er utvinning av garn, farging og etterbehandling av plagg som fører til den største delen av utslippet, da mye av energien for å få dette gjort kommer fra fossilt brennstoff. 

– Syntetiske klær står for 60% av den totale produksjonen av tekstil, og har resultert i 20-30% av mikroplasten i havet. 

Noen av målene H&M har satt er blant annet

Klima positiv verdikjede innen 2040

Med deres ståsted til bærekraftsmål 12 virker det som om de har fraskrevet seg ansvaret de kan ta og forskjellen de har muligheten til å gjøre, gjennom å outsource selve produksjonen av varene de setter navnet sitt på. I en artikkel i D2 “Kan fast fashion bli miljøvennlig?” vil ikke kommunikasjonssjefen i H&M en gang fortelle hvor ofte de slipper nye klær, men sier at det skjer fortløpende. Les artikkelen her.

I klimarapporten og på nettsiden deres skriver H&M at de samarbeider med 700 leverandører, hvor de fleste tekstilprodusentene er lokalisert i Kina og Bangladesh. I følge FN  jobber begge disse landene for bærekraftsmål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst. H&M har dermed skrevet litt fra seg ansvaret for produksjonen av klærne de selger, til samarbeidspartnere som heller ikke har dette som fokusområdet.

Photo by Trisha Downing on Unsplash
Bilde av Trisha Downing fra Unsplash

Transport er også en stor utfordring når bedriften er såpass globalisert. I følge klimarapporten er fotavtrykket transporten deres har på klima ganske lite, og står for bare 2% – 3% av alt utslippet deres. Med all outsoursingen de driver med, er det ikke klart hvor stor del av transporten de regner som sin egen. 

De rapporterer at 100% av leverandørene har signert en Sustainability Commitment”. Den gir blant annet oppfordringer til produksjonen. Den inneholder lite konkrete mål og krav, og refererer til at samarbeidspartneren skal følge “loven” på gitt område. Det får meg til å lure på hvilken lov. Et konkret punkt de kunne gitt er for eksempel at leverandøren må produsere stoffer som er “100% xxx”, ikke 40/60, da blandingsstoff er mye vanskeligere å resirkulere for å lage nye plagg. I følge rapporten deres er bare 2,2% av klærne de solgte i 2019 laget av resirkulerte tekstiler, selv om dette er et område det kan virke som om de fokuserer mye på.

Et plag sin livssyklus er ikke over når den kommer til forbrukeren. Det er viktig å produsere tekstiler som kan brukes om igjen, holder lenge og ikke legger fra seg farlige spor i naturen.

Øke bruken av fornybar energi til 100%, innen 2030 i sin egen operasjon

I dag består allerede 96% av elektrisiteten i deres egen drift av fornybar energi. Noe som er veldig bra, med 5 018 fysiske butikker tilsammen for alle merkene H&M gruppen står bak. Igjen innebærer ikke “egen drift” de 700 leverandørene de samarbeider med. 

Når det gjelder oppfordringer til leverandørene om energibruk, står det også i Sustainability Commitment. I steden for konkrete og målbarekrav gir denne også vage oppfordringer om å “velge energikilde ansvarlig”. Bærekraftsrapporten forteller ingenting om i hvor stor grad samarbeidspartnerne er blitt fulgt opp, eller i hvilken grad de har en progresjon i oppfordringene H&M gir.  

Mye av klimarapporten til H&M beskriver teorier bak problemene vi står ovenfor, og i grove trekk hva som skal til for å forbedre det. Man kan lære mye bærekraft av å lese den, men jeg synes ikke det kommer klart nok frem hva de faktisk gjør. På punkter som går inn under bærekraftsmål 12 nevner de ofte at de samarbeider med noen, for å øke fokuset på dette problemet hos noen andre. Jeg har allerede nevnt at de ikke vurderer punkt 12 som så relevant for dem. Det er tydelig, og veldig rart. 

Det er kanskje akkurat dette som bidrar til å stemple bedriften som grønnvaskere. De kommuniserer bærekraftig produksjon og gjenvinning, men det synes ingen steder. Forbrukere vil derfor føle seg litt lurt. 

Jeg vil avslutte med at bærekraft som sagt handler om mye mer enn miljø og klima. De målene H&M og samarbeidspartnerne faktisk jobber mot er også en viktig del av endringene som skal til. I hvor stor grad de treffer disse målene er en annen sak, jeg ikke har undersøkt enda. 

Jeg ønsker derimot kun å vise hvordan mye av kommunikasjonen deres, som går på bærekraftig produksjon, kanskje ikke er like hardt jobbet for som de uttrykker. Slik som Garlich selv sier har de et stort ansvar og muligheten til å endre tekstilindustrien, samtidig som de selv rapporterer at produksjon av akkurat denne tekstilen ikke er noe de selv kan påvirke gjennom sin strategi. Det er veldig selvmotsigende. 

-Madeleine

Kilder:

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjon

https://hmgroup.com/wp-content/uploads/2020/10/HM-Group-Sustainability-Performance-Report-2019.pdf

https://www.dn.no/handel/hennes-mauritz/klar/netthandel/hms-nye-sjef-i-norge-hvis-kundene-onsker-seg-hundre-prosent-netthandel-kan-vi-gi-dem-det/2-1-748364

https://www.framtiden.no/201908207460/aktuelt/moteindustrien-er-en-miljoversting.html

https://www.dn.no/d2/barekraft/mote/hm/barekraft/hvert-sekund-blir-det-kastet-klar-tilsvarende-et-billass/2-1-929842

https://hmgroup.com/wp-content/uploads/2020/10/Business-Partner-Sustainability-Commitment_en.pdf

One thought on “Hvordan H&M fraskriver seg ansvaret til sin egen forretningsmodell

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *